Merk

Denne artikkelen inneholder video og lyd. Sjekk at høytalerne er skrudd på.

Bruk hjulet på musen eller pilene på tastaturet for å navigere mellom sidene.

Sveip mellom sider

Salim lever et usynlig liv
Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen

Salim lever et usynlig liv

Logo https://frifagbevegelse.pageflow.io/salims-liv-er-usynlig-fa460241-3539-472c-a817-cc943dfe7a3d

Et menneske i limbo

Gå til første side


Salim (47)
er kurdisk flyktning fra Kermanshah, som ligger i det området kurderne definerer som sitt eget land Kurdistan, i Iran.
 







Han kom til Norge i 2015 og har siden fått flere avslag på sin asylsøknad. 

Han er blant de ureturnerbare flyktningene og har kjent identitet.





Gå til første side
Men Salim er livredd for å dra tilbake. 
Han er sikker på at han kommer til å bli drept.
Gå til første side









Etter å ha bodd på mottak, i tilfeldige midlertidige oppholdssteder, har han ikke lenger et sted å bo. 

Jeg møtte Salim første gang i januar 2019. 
Gå til første side





Det er allerede snø i Nordmarka.
Salims hvite krypinn kommer så vidt
til syne i skogen. 
Gå til første side
Snille mennesker har hjulpet ham med utstyr.
Telt, sovepose, underlag, presenning. 


Gå til første side









Han prøver å holde fukten på utsiden av teltet.
Skoene må av, selv om det er kaldt. 
Gå til første side
Likevel fryser det til is på innsiden.
Det er umulig å holde fuktigheten ute.

Isen legger seg på teltduken. 


Gå til første side
Salim kryper ned i soveposen
med alt han har av klær på seg.
Det er ikke så mange minusgrader,
men fuktigheten gjør det verre.



Gå til første side
Det er slik han har det om natta.
Kulda kryper inn fra alle kanter.
Når alt er fuktig blir det ikke varmt - uansett. 


Gå til første side
Men Salim klarer seg bedre enn de fleste utendørs. Han var bare seks år da iranske styrker bombet landsbyen der han og familien bodde. Alle flyktet opp i fjellene. 


Gå til første side
Skogen er mørk, men Salim finner glede i å pynte et tre med lys.

En følelse av å høre til et sted. 
Gå til første side

Samfunnslivet

Fullskjerm
Landsbyen Salim kommer fra ligger noen mil fra Kerend, en by i provinsen Kermanshah, nordvest i Iran, ikke langt fra grensa til Irak. 

Da krigen mellom Iran og Irak startet i september 1980, var Salim fremdeles bare seks år gammel. 
Til sammen var de 11 søsken. To av dem er døde nå. 

Etter bombetoktene brant landsbyen ned. Folket som flyktet måtte bo ute i telt eller i skur med  jordgulv, oppe i fjellene.

Dyrene som var ute på markene ble drept av bombene. Dermed ble livsgrunnlaget - kyrne og sauene - tatt fra dem, forteller Salim. 

De fleste i landsbyen tilhørte den monoteistiske religionen Yarsan. En religion som ble grunnlagt i på 1300-tallet i Vest-Iran, i provinsen Kermanshah.

Yarsan er mer beslektet med kristendom enn med islam, og har fellestrekk med Yazidi. 

Da Salim var 10 år ble flykningene sendt til den kurdiske flyktningleiren Altash, i ørkenområdene vest i Irak, utenfor Ramadi. 
 










Lukk
Gå til første side






Om dagen tilbringer Salim mye tid på forskjellige bibliotek i byen. Her fins det internett og Wifi. Salim leser nyheter fra Iran og Kurdistan. 

Han har aldri gått på skole, men lærte seg å lese og skrive i 12-årsalderen, i flyktningleiren Altash.



Gå til første side
Hans første bok var en barnebok om Kurdistan og kurdisk historie. Flyktningene ville at barna skulle kjenne til sin hærkomst.
Først lærte han kurdisk, senere persisk.
Nå klarer han seg ganske bra, både på norsk og engelsk.  










Gå til første side

Sammen med Ayser Yuce (t.v.) fra Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter,  
demonstrerer Salim her mot Irans undertrykkelse av kurderne. 
Selv er han medlem i PDKI, Kurdistans demokratiske parti i Iran.

Å leve som ikke-muslim  Iran er vanskelig. Mulighetene for å få jobb er færre. Mange sier at de er muslim for å få jobb, men da må de også be fem ganger om dagen. Om de ikke ber, mister de jobben

Gå til første side











Democratic Party of Iranien Kurdistan  (PDKI) ble dannet allerede i 1945. Nestlederen i PDKI, Hassan Ahangari, er på Norges-besøk. 
Ledelsen i paritet  har hovedsete i eksil i Nord-Irak (Salim til venstre i bildet). 

       
         
Gå til første side
De øverste politiske lederne i PDKI reiser rundt i Europa og besøker sine kurdiske tilhengere. Dette bildet er tatt ved en slik anledning. Mannen med grått hår og bart er øverste leder av PKDI, Mustafa Hijri. Salim står til venstre i bildet. 

Gå til første side
0:00
/
0:00
Hør Salim fortelle.

Åpne lyd

Gå til første side







Trude fra «Mennesker i limbo» møter Salim med jevne mellomrom.

Hun er en av dem Salim stoler på, og som hjelper med det hun kan. 


Gå til første side

Livet på landet







Det har blitt sommer og Salim møter stadig nye mennesker som gir ham et håndslag. Nå har det ført ham til en gård på landet i Follo.

Det ser idyllisk ut.  



 


Gå til første side






I Kermanshah har Salim både vært med å bygge hus, og vært bonde. Han har dyrket grønnsaker, tomater og havre.

Å ta i bruk naturens materialer er naturlig for Salim. Taket over bålplassen kom raskt opp da han kom til gården. 
 
Gå til første side






Å sette i gang et bål går fort.
Han har lovet å lage brød som han skal steke i den varme asken. 

Gå til første side

Salim blander grovt mjøl og vann i en panne. Deigen skal ikke heve, men legges direkte i den varme asken. 

Gå til første side











Bygutten Mathias syns Salim kan mye. Han vil gjerne lære av en som har så mye erfaring. 
Han leier småbruket av bonden på nabogården.




Gå til første side












Ferdig knadd plasseres brødet ned i den varme asken.

Varm aske er ren og det er godt egnet til matlaging på grunn av den høye varmen.
Gå til første side







Det er høner på gården, og hønseforet tiltrekker seg mus. Tingene sine oppbevarer han inni teltet på gulvet og maten henges i taket, for at musene ikke skal få tak i det.

Vinduene er enkle og du kan se tvers gjennom bordkledningen. Det er ikke isolert.



Gå til første side








Salim har vært på flere mottak, som på Vinstra, i Farsund, i Kristiansand, i Asker og flere andre.

Han føler seg ikke trygg med å bo sammen med mange mennesker fra mange forskjellige land.
 
«Alle sier Norge er en demokratisk stat,
at du kan bo i Norge. Men det kan du ikke.»
Gå til første side











Salim har anket avgjørelsen om avslag
på asylsøknaden sin flere ganger.
Han skjønner ikke hvorfor han ikke får bli.
Søsteren og tanten, som kom hit som kvoteflyktninger, ser han sjelden. 

Gå til første side
Oppveksten som flyktning og yari i et muslimsk land har satt spor. Hans folk har vært trakassert på grunn av sin tro

En eldre søster og en tante (farens søster) ble valgt ut av Røde Kors i Altash-leiren. De fikk komme til Norge. Salim og familien levde der blant 20 000 flyktninger under svært vanskelige forhold. 

Å være medlem av PDKI er forbudt. Salims far var politisk aktivist. To av hans fettere ble drept fordi de var peshmerga-soldater. 

Salim er alltid på vakt. 

Gå til første side

Fullskjerm
Iran ligger i et område preget av stor geologisk aktivitet og opplever om lag ett jordskjelv hver dag. Flere store jordskjelv har rammet landet med mange døde og sårede, hvor hundretusener har mistet hjemmene sine.

I 1990 rammet et av de verste jordskjelvene i Iran Gilan, i provinsen Zanjan - med en styrke på 7,7 på Richters skala. Provinsen ligger vel 50 mil fra der Salim bodde. 37 000 mennesker døde og 300.000 ble skadd. En halv million mennesker ble hjemløse. 2000 landsbyer ble rammet.

Mange husker sikkert fremdeles da den historiske byen Bam ble rammet i 2003. Jordskjelvet krevde rundt 25 000 menneskeliv.

I 2017 rammet et nytt jordskjelv 41 landsbyer i regionen der Salim vokste opp. Sarpol-e Zahab var en av byene som ble rammet. Flere av Salims søsken bodde fremdeles der da.




Lukk
Gå til første side

Tilbake til byen











Salim er tilbake i Oslo. Han føler seg ikke bra. 
«Noen ganger tenker jeg det er bedre jeg dør enn å leve. Da er jeg fri. Ikke mer problemer, stress eller smerte.»

Gå til første side




Han søker seg til kirka.
Presten her har møtt ham med hjelp og trøst.
Og de fattige får mat.


Gå til første side










Salim er trøtt i dag. Han har sovet lite. Varmen i kirkerommet gjør det nesten umulig å holde øynene oppe. 

Presten han ville møte er ikke her. 
Gå til første side


Så vi tar toget ut av sentrum.
Til Salims leirplass.
Han har stadig håp om å kunne være i fred i skogen. 
Gå til første side











48 timer. Eller to døgn.
Det er den tiden du sammenhengende kan telte fritt i utmark i nærheten av bebyggelse. 
Gå til første side











Fordi Bymiljøetaten stadig patruljerer skogene rundt hovedstaden er det umulig å være lenge på ett sted. 
Nå har Salim to telt - på forskjellige steder - for ikke å miste alt på en gang. Ett av dem fant han forlatt ved søppeldunken. 
Gå til første side












Flere ganger har han mistet alt.
Og må begynne på nytt. Uten telt,
uten sovepose. Avhengig av barmhjertige mennesker. 

Eller av de andre. De ubarmhjertige. 

Gå til første side








De som utnytter en som ikke har noe valg.
Han som sier ja til en svart jobb fordi valget er å sulte.
Og som likevel ikke får pengene de er lovet, når jobben er gjort. 




Gå til første side












Denne gangen satser Salim på et mer befolket sted. Ved et nytt vann i vakre omgivelser. 




Gå til første side











Leiren er flyttet. Alt han eier er her. Tidlig tidlig om morgenen er han ute for å samle tomgods. Han trenger pant for å kunne kjøpe mat. 

Gå til første side













Salim er sliten av å leve fra hånd til munn. 
«Jeg tror jeg har det vanskeligste livet i Norge, slik det er nå».   

 
Gå til første side

Gårdshus










Det er like over nyttår. 
Salim har møtt en hyggelig bonde.
Her har han fått lov av bonden å sette opp et mer permanent sted.
Gå til første side










Der befinner han seg på privat grunn,
og trenger ikke flytte på seg annen hver dag. 
Gå til første side
Det legges gulv og reises stendere til vegger. Restmaterialer han har fått og funnet. Noen kjører det til skogkanten på en henger. Salim bærer materialene gjennom skogen. Han stifter fast presenningen med kraftige stifter. Gulvet er viktig. Å komme seg opp fra bakken er essensielt om du skal bo ute i hytte med presenning til vegger og tak når det blir vinter. 



Gå til første side
Han har fått en liten bålpanne han kan fyre i, så blir det ikke brannfarlig. Det gir muligheter. 
Gå til første side











Igjen har Salim et håp. Han har kommet langt på byggverket sitt. Lagt ned timevis med arbeid, båret materialer att og fram til fots. 
Men folk som går forbi blir skeptiske.
Kan noen bo slik? Og noen varsler kommunen. 


Gå til første side
Gå til første side
0:00
/
0:00
Start video nå
Salims nye husvære ligger for nærme vannet. Det hadde heller ikke bonden tenkt over. Grensa mot drikkevann er 50 meter.
Så de kom og rev Salims hardt tiltrengte husvære. Og det omtrent når det begynte å bli vinterklart. 


Åpne video

Gå til første side

Goodbye Oslo








Etter å ha mistet alle tingene sine igjen, har Salim dratt fra Oslo. Han prøver å finne mer ro langs fjorden. Han flytter teltet sitt annenhver dag

Gå til første side
Salim syns livet i Norge har blitt enda vanskeligere.
Ikke engang ute er det mulig å bo. Det er tungt å leve. 

Gå til første side
Det er håp i hengende snøre, heter det.
I kirka blir han kjent med et ektepar som lurer på hvem denne mannen er. Han som alltid er der og alltid er alene. 
De kom til at de måtte finne en løsning på teltlivet.







En nyinnkjøpt tomt må ryddes. 
Som en Hamsuns Isak fra Sellanrå rydder Salim skogen.





Gå til første side









Utstyrt med motorsag og verneklær, feller han det ene svære treet etter det andre. Salim har blitt skogsarbeider  i det siste.  


Gå til første side














Teltet har blitt bytta ut med egen vogn.
Livet er i forandring. Enda er ikke alt helt på plass. 
Gå til første side
Arbeidet er krevende.
Tunge tømmerstokker og lange dager.

Salim arbeider hardt for å gjøre klar
plassen der vogna skal stå. 
Gå til første side









Inne er det lys og varme.
Det er bord og stoler. Og en seng. 

Er du glad nå, Salim? spør jeg 

Nei. ikke glad, svarer han.
Han tror ikke han kan bli glad mer.

Han hadde drømmer. Om at i Norge kunne han få jobb, kone og barn.
Et sted å bo, reise kanskje, se andre steder, andre land.
Men nei. Slik ble det ikke. 


Gå til første side
Men Salim jobber likevel videre. Rydder mer skog. Campingvogna skal snart heises på plass for et mer permanent sted.
Vinteren er rett rundt hjørnet. 



Gå til første side









Salims nye hjem har to hjul trygt planta på skogbunn.
Herfra kommer den ikke med det første. 

Rune Borknes er innom for å hjelpe
Salim med å få på plass vannforsyning til vogna. Det er han som eier tomta.
 



Gå til første side




Endelig kom sola og skinner i tretoppene.
Det er på tide med noen lysglimt i Salims liv. 


Gå til første side














Salim er ikke redd for å ta i et tak.
Han kan gå vinteren i møte nå.





Gå til første side














Det begynner å ligne et hjem. Salim byr på kaffe og popkorn. Det er ikke det at han er lykkelig. Til det er livet for vanskelig. Men det er bedre.

Salim sier:
«
Det er bra her.» 


Gå til første side

Fullskjerm

Fast inntekt og opparbeidet rett til sykepenger, pensjon, ferier og betalte permisjoner – goder flertallet tar for gitt.

Uten denne tilgangen, blir du utelatt i fortellingen om verdens beste land å bo i.

Dette er den fjerde av flere FOTODOKUMENTARER for å vise noen av konsekvensene av å leve på utsiden av arbeidslivet.

Du vil komme til å møte folk som lever stille liv på fellesskapets sidelinje. De er mange, og de viser ingen tegn til å bli færre.
Politikere fra hele spekteret sier de er bekymret, likevel er de drøye 400 000 som står utenfor arbeidslivet et sjeldent debattema.

Gjennom bilder, tekst og lyd ønsker vi å gi menneskene et ansikt. Noen overlever i innbitt kampmodus. Andre bærer hjertet utenpå skjorta. Selv om mange har mistet troen på endring, har alle et ønske om å minne om at joda, de er her ennå.

Til dem vil vi si, takk for at dere åpent stiller opp.
Dere er modige, og sterke.

Salim er den fjerde i serien.

Larsia er sigøyner i Norge: – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter

Uføre Veronica ble mobbet hele barndommen: – Mange dager orker jeg ikke stå opp

Amir (26) er papirløs: - Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe


 

Lukk
Gå til første side

Gå til første side
Scroll nedover for å fortsette Sveip for å fortsette
Sveip for å fortsette

Nye sider

Siden sist besøk, har flere sider blitt lagt til denne fortellingen

..og mer

Lukk hint