Amir er papirløs: - Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe

Biskop Gunnar Stålsett følger hakk i hæl og er villig til å gå i fengsel for å ha ansatt en papirløs vaskehjelp. At den høyt respekterte Stålsett står i fare for å bli satt bak lås og slå, har fått politikere i flere partier til å reagere.

Raymond Johansen, Aps byrådsleder i Oslo, har rykket ut i VG og sagt at det er skrekkelig at ureturnerbare ikke kan jobbe.
Styret i Oslo Arbeiderparti ønsker en lovendring som gir midlertidig arbeidstillatelse så lenge menneskene ikke kan returneres til sitt hjemland.

Venstre har lenge ment at alle som oppholder seg i Norge har rett til å ta arbeid. Fengsel bør ikke være konsekvensen av å gi noen jobb, sa Abid Raja til avisen Utrop i desember.

De tre ungdomspartiene Unge Høyre, KrFU og Unge Venstre mener at ureturnerbare asylsøkere bør få mulighet til å arbeide.
Regjeringspartiene er derimot ikke enige med de unge.
Til tross for at Høyre, Frp, Venstre og KrF i regjeringserklæringen på Granavold ble enige om «å legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge», har det fremdeles ikke blitt lagt fram noe forslag fra regjeringspartiene i Stortinget.

SV fremmet et forslag om midlertidig rett til arbeid for ureturnerbare asylsøkere 5.desember.
Bare åtte representanter stemte for forslaget i Stortinget. 90 stemte imot.
Verken Ropstads Krf, Rajas Venstre, Senterpartiets eller Arbeiderpartiets representanter stemte for.
MDG og Rødt støttet SV.
Nå rører grasrota i KrF på seg. 95 KrF-medlemmer har underskrevet et opprop som er sendt til Ropstad.
De kritiserer KrF for å svikte i saken om de ureturnerbare og sier at KrF ikke er til å kjenne igjen.

Kilder: VG, Dagbladet, Vårt Land, Aftenposten, NRK, Utrop.

Å være ureturnerbar betyr at du ikke har egne gyldige ID-papirer fra ditt hjemland, selv om du kan dokumentere egen identitet.
Noen har blitt statsløse, fordi hjemlandet nekter å gi dem innreisetillatelse. Eller de tar ikke imot noen uten returavtale med Norge.

De har ikke rett til arbeid, helsetjenester, skolegang eller andre økonomiske velferdsytelser.

Styreleder i organisasjonen er tidligere biskop Tor Berger Jørgensen.

I uttalelsen fra Unios representantskap  (Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede) heter det blant annet:

Arbeid gir inntekt og mulighet til å forsørge seg selv. Arbeid bidrar til mening i hverdagen og fellesskap. Arbeid er helsefremmende. Det er derfor svært uheldig at dagens lovgiving utestenger en gruppe mennesker i arbeidsfør alder fra arbeidsmarkedet.

Forutsetningen er at personen ikke kan returneres til hjemlandet.

Det sier LOs 2. nestleder Roger Haga Heimli på e-post til LO-Aktuelt og henviser til LOs høringssvar om endringer i utlendingsforskriften i 2017.

I LOs handlingsprogram for 2017 -2021 som ble vedtatt på LO-kongressen i 2017, handler Punkt 6.6. om innvandring, flyktninger og integrering. Her heter det at LO vil gå inn for at asylsøkere med kjent identitet og lovlig opphold i Norge får rett til arbeidstillatelse.

Det samme gjelder ureturnerbare asylsøkere som har fått endelig avslag inntil retur blir mulig.

Organisasjonene er Kirkens Bymisjon, Bispemøtet i Den norske kirke, Mennesker i Limbo, Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp og NOAS.

Oppropet sier blant annet: «Ureturnerbare asylsøkere i Norge lever i svært krevende livssituasjoner, og har ikke mulighet til å arbeide og forsørge seg selv. Sannsynligheten for at de havner i svart arbeid og at de utnyttes i arbeidsmarkedet er stor.
Sakene mot Gunnar Stålsett og Arne Viste viser med all tydelighet at det må gjøres endringer i dagens lovverk. Vi oppfordrer partiene på Stortinget til å støtte forslag om å gi ureturnerbare asylsøkere arbeidstillatelse.»

I en rapport kalt «Tro, håp og forfølgelse II» utgitt av NOAS, Den norske kirke – Bispemøtet og Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd og Stefanus alliansen, har de tatt for seg situasjonen i Iran, særlig for kristne konvertitter.
Det slås fast at retten til religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet.
Begrepene religionsfrihet og livssynsfrihet omfatter retten til å ha en tro eller overbevisning, skifte tro eller overbevisning og utøve sin tro og overbevisning både privat og offentlig, alene og i felleskap med andre.

De kristne som har status som «beskyttet» i henhold til den iranske grunnloven, er bare de som er født som kristne og tilhører de etniske minoritetene, assyrere og armenere. Den som konverterer og blir kjent som konvertitt, løper stor risiko for å bli forfulgt uansett trospraksis.

Selv om det har eksistert iranske «konvertittkirker», er de i dag i praksis stengt. Deltakelse ved husmenigheter blir tolket som statsfiendtlig aktivitet og kan bli gjenstand for forfølgelse fra myndighetenes side. Forfølgelsen er oftest knyttet til trusselen mot statens sikkerhet eller «fornærmelse mot islam» og ikke til apostasi (frafall).
Skillet leder og vanlig deltaker i husmenighetene er ikke lenger tydelig. Strukturene er flate og alle deltakere bærer ansvar.

Rapporten oppsummerer blant annet at: Norske myndigheters praksis og vurderingen av risiko ved retur skiller seg ut i europeisk sammenheng. I våre naboland Danmark og England får alle iranske konvertitter som ansees som troverdige, opphold på grunnlag av vurderingen av risiko ved retur.

Ref: https://www.noas.no/wp-content/uploads/2017/07/Tro-haap-og-forfolgelse-II.pdf

Fagsjef Dag Bærvahr i UDI sier i en e-post til LO-Aktuelt at de kjenner godt til denne rapporten, og er enig i mye av det som kommer fram der. Men likevel ikke alt.

- Også i Danmark og Storbritannia gjør de individuelle vurderinger i hver enkelt sak, selv om det ut fra informasjonen i rapporten fremgår at troverdige konvertitter i større utstrekning enn i Norge får beskyttelse. Fagsjef Bærvahr sier at ifølge den informasjonen UDI har, er norsk praksis på linje med de fleste andre europeiske land, og at ulikheter kan skyldes ulike erfaringer med konvertittsaker i de ulike land.

På spørsmål om kristne konvertitter fra Iran har behov for beskyttelse, svarer Dag Bævahr at noen konvertitter risikerer forfølgelse ved retur til Iran, og de blir gitt beskyttelse i Norge. De er heller ikke i tvil om at iranske myndigheter legger sterke begrensninger på konvertitters rett til fri religionsutøvelse, men at dette ikke nødvendigvis fører til forfølgelse av alle konvertitter.

- Flyktningkonvensjonen er ikke laget for å sikre retten til fri religionsutøvelse, men for å beskytte mot forfølgelse, inklusive forfølgelse på grunn av religion. Vi behandler alle konvertittsaker individuelt og gjør konkrete risikovurderinger i hver enkelt sak, avslutter Bærvahr fra UDI. 

UNEs kommentar til rapporten                                                                                                                                                                                                                                                       

Av registrerte henrettelser, er det kun Kina som gjennomfører flere slike enn Iran.
Amnesty registrerte over 250 henrettelser i 2018, men de frykter store mørketall. Amnesty International har imidlertid sikker informasjon om at det ble utført minst 99 henrettelser av mindreårige lovbrytere i perioden mellom 1990 og april 2019.
Iranske myndigheter driver en aggressiv politikk for å hindre folk i å benytte seg av sin rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet.
Tortur er utbredt i iranske fengsler og benyttes i stor grad under avhør av mistenkte. Det er i praksis straffefrihet for personene som utfører tortur.

Kilde: Amnesty Internasjonal.

Som en følge av USAs sanksjoner mot Iran, har myndighetene i landet økt drivstoffprisene i landet drastisk. Dette har ført til store demonstrasjoner og protester. Myndighetene har gitt sikkerstyrkene ordre om å slå ned på protestene. FNs høykommisær for menneskerettigheter er svært bekymret over hvordan myndighetene opererer.

Både Amnesty og FN opererer med tall på over 300 drepte, tusenvis av sårede og over 7000 arresterte.
Flere som har blitt løslatt forteller om omfattende tortur. I følge FN er minst 12 barn drept og blant de arresterte er flere ned til 15 år.
Statlige medier tar til orde for dødsstraff for ledere av demonstrasjonene.

Myndighetene har nærmest stengt tilgangen til internett i den hensikt å hindre informasjon å komme ut av landet.

Kilder: NTB, TV2 og FN

Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) skriver på sine hjemmesider at iranske myndigheter ikke tillater politisk eller religiøs opposisjon, og slik aktivitet forfølges. Politiske opposisjonelle har blitt henrettet. Før jul i 2018 arresterte iranske myndigheter 114 kristne i løpet av en uke.

NOAS skriver at en del iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen. Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse i saker hvor de mener det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran.

– I den senere tid har det blitt utført raid mot hjemmemenigheter, med omfattende arrestasjoner av medlemmene. De blir senere løslatt mot høye kausjoner. Det rapporteres om trusler, isolasjon, psykisk og fysisk vold, trusler overfor familiemedlemmer og skinnhenrettelser.

De risikerer også ny forfølgelse og lange fengselsstraffer dersom de etter løslatelse blir tatt i å utøve sin tro på nytt, sier Jon Ole Martinsen i NOAS.

Kilde: Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

En «papirløs» person er ikke en person uten identifikasjonspapirer.

Derimot har personen ikke lovlig dokumentasjon på opphold i landet hen befinner seg i.

Grunnene kan være ulike, som endelig avslag på asylsøknad, menneskehandel, oppholdstillatelse som ikke lenger gjelder eller uregistrerte migranter.

Asylsøkere som har fått avslag, men som heller ikke kan returneres.