Merk

Denne artikkelen inneholder video og lyd. Sjekk at høytalerne er skrudd på.

Bruk hjulet på musen eller pilene på tastaturet for å navigere mellom sidene.

Sveip mellom sider

Amir er papirløs: - Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe

Amir er papirløs: - Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe

Logo https://frifagbevegelse.pageflow.io/mennesker-i-limbo

Gå til første side




«Hei, jeg er Amir, går det bra?»

26-åringen høres ut som en vanlig østkantungdom fra Oslo. Høflig, blid og hyggelig. Men livet er vanskeligere enn som så.
Gå til første side
Amir er persisk flyktning fra Iran. Han er papirløs og har fått avslag på opphold i Norge. Advokaten hans har søkt om omgjøringsbegjæring av vedtaket.
Gå til første side

Rastløsheten sitter i kroppen. Han klarer sjelden å sitte i ro. Etter 10 år i Norge har han fremdeles ingen framtid her. Han får verken studere eller jobbe.
Gå til første side
Drømmen er å kunne studere. Å kunne få en jobb.
Han har lært seg norsk selv.

Det eneste stedet han finner ro er i kirka.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Hør Amir fortelle om sin tro


Han er ikke lenger muslim,
men har konvertert til kristendommen.
«Ingen kan bestemme hva jeg skal tro».

Åpne lyd

Gå til første side
Flyet fra Tyrkia lander på Gardermoen i februar i 2010.
Det er kaldt, snø og minusgrader.

Den unge gutten går rett til politiet og søker asyl.
Han får beskjed om å dra til mottaket Grønland for registrering.

Etter et kort opphold i Asker blir 16-åringen sendt til Mo i Rana.
Gå til første side

Fullskjerm
Bildet er tatt på skolen, kanskje første skoledag. Amir sliter med å huske.

Han forteller at hvert år på elevenes dag tar lærerne med elevene ut i gatene for å demonstrere med flagg og bannere mot USA og Israel. De må ta på gule vester med skolens navn på ryggen. Amir blir ikke med. Dette skjedde i 2009 mens det pågikk store demonstrasjoner mot regimet i alle byer. Amir valgte å demonstrere mot regimet. Det gikk ikke så bra.
Lukk
Gå til første side
I november samme år kommer det første avslaget fra UDI. Alle de andre ungdommene han kjenner på asylmottaket for mindreårige, får opphold og reiser derfra, mens han anker avgjørelsen. Han blir mer og mer ensom og velger til slutt å reise til Oslo.

– Jeg orket ikke være der mer. Alle var reist. Jeg ville lære meg norsk. Fordi jeg dro, mistet jeg plassen min i mottak. Da jeg kom til Oslo, var jeg 18 år gammel og myndig.
Gå til første side
Det går ikke lang tid før Amir treffer en ung jente på sin egen alder. De blir kjærester og flytter sammen.
Gå til første side
I 2012 går Amir til politiet for å få arbeidstillatelse, men får beskjed om at han har fått det andre avslaget. Hans norske ID-papirer blir inndratt. Han mister alle rettigheter og får beskjed om å reise tilbake til Iran frivillig.


For Amir er det uaktuelt. Han har heller ikke pass eller gyldige dokumenter som gjør det mulig å reise tilbake.

Les mer om ureturnerbare nederst i saken.


Gå til første side
Faren til Amir eide og drev en mindre aluminiumsfabrikk, men han gikk konkurs og solgte fabrikken.
Amir tror han er rundt ett år gammel på dette bildet. Hjembyen hans heter Arak som ligger knappe tretti mil fra Teheran.
Gå til første side

Fullskjerm
Her feirer familien Nowruz, persisk nyttår, som er 21.mars. Nowruz betyr ny dag, og markerer også begynnelsen på våren. Den store gutten til høyre er Amirs
onkel, mens han holder seg til mamma.



Det var foreldrene som bestemte seg for å sende Amir ut av Iran. Etter at han deltok i en større demonstrasjon i Teheran, hvor demonstrantene ble filmet av politiet, ble de så redd for at han skulle bli tatt og fengslet at de valgte å sende 16-åringen ut av landet. De valgte Norge for ham.

– De trodde jeg var trygg her.
Lukk
Gå til første side

Fullskjerm
– Jeg er kanskje 10 år her.
I Nord-Iran fins det mange ridesentre som leier ut hester. Slik lærte Amir å ri. Han har ridd siden han var 4-5 år og elsker hester.Lillesøster ble født da jeg var sju.




Tidligere i høst ble Amir og en annen kamerat fra Iran stoppet av politiet på gata i Oslo og tatt med til politistasjonen. Kameraten hadde søkt asyl tidligere og fått avslag, selv om moren hans bor i Norge. I løpet av noen dager ble han sent tilbake til Iran. Han ble arrestert på flyplassen i Teheran.

– Jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet. Jeg følte det var min skyld, for politiet vet hvem jeg er. Jeg har snakket med ham på telefon etter at han ble løslatt mot kausjon. Det koster masse penger. Han ble slått og utsatt for vold og trusler. Nå vet jeg ikke hvor han er. Han har gått i dekning, livredd for å bli tatt igjen.

Lukk
Gå til første side
– Jeg var veldig ung, og skjønte ikke alvoret. Politiet kom og vi løp og gjemte oss i en leilighet, men ble tatt. Det var kaos og mange ble arrestert. De tok oss med til en annen leilighet, ikke til politistasjonen. Vi var 10 personer i en 10 kvm stor leilighet. Der ble vi holdt i to dager. Faren min ble oppringt, og de truet med rettsak.

Amir måtte skrive under på at han aldri skulle demonstrere mot regimet igjen. Det løftet holdt han ikke.
Gå til første side
Hver søndag går Amir til Lilleborg kirke. Der er han kirkevert sammen med andre kristne i menigheten.
Gå til første side
– Jeg liker å hjelpe til. Det er hyggelig og gir meg et fellesskap.

Etter gudstjenesten serveres det kaffe og kaker til menigheten. Amir er med på forberedelsene.
Gå til første side
Kirkevert Jorunn Andersen og Amir dekker bordet med kaker til kirkekaffen.
Gå til første side



Det har vært flere dåpsbarn i kirka denne søndagen, og kollekten skal samles inn. Det er en del av kirkevertens oppgaver.  
Gå til første side
Mange vil gå til nattverd - en hellig handling. For kristne betyr det å få styrke og tilgivelse fra Jesus.
Gå til første side
Brød og vin symboliserer Jesu legeme og blod. For å gå til nattverd må du være døpt. Amir mottar nattverden så ofte som mulig.
Gå til første side




Etterpå er det rydding og oppvask.
Gå til første side
Dagene blir likevel lange. – Jeg kan ikke gå på et treningssenter, gå på skole eller jobbe. Uten personnummer kan jeg bare jobbe frivillig.
Gå til første side
– Politiet kan finne meg. Jeg gjemmer meg ikke.

Jeg har jo DUF-nummer, det er det nummeret du får når du kommer til landet.
Gå til første side
Han snakker godt norsk, både leser og skriver språket. – I teorien kan jeg studere, gå på biblioteket, men jeg klarer ikke sitte i ro, ikke slappe av. Jeg får ikke sove.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Amir:

Folk vet ikke hvordan det er å være papirløs

På Helsesenteret for papirløse har Amir fått noen timer hos psykolog, men han syns ikke det hjelper så mye. – Det er greit å få det ut, men årsaken er jo fremdeles der.

Åpne lyd

Gå til første side
– Det er vanskelig for kjæresten min også. Vi kan for eksempel ikke reise noe sted sammen. Bare være her.
Gå til første side
– Noen ganger har jeg håp, noen ganger ikke.
Jeg ante ikke hva angst og psykiske problemer var før. Nå har jeg masse bekymringer for familien min.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Amir:

De får leve, men ikke jeg

– Men jeg vet ikke hvordan jeg skal leve. Jeg sitter fast.

Åpne lyd

Gå til første side
Så kommer sjokket. Bruddet. 11.september om kvelden får jeg en sms fra Amir:

– Jeg og M….er ikke sammen lenger. Jeg vil ikke at du skal bruke bildene hvor vi er sammen.


Men Amir sier: – Det er okei med meg.

Han har en katastrofe inni seg.
Gå til første side
– Det er som å klatre opp på en fjelltopp sammen, og så sparker hun meg ned.
Hun er der oppe og jeg er her nede. Slik føles det.
Gå til første side
Bruddet skjedde brått.

Den første måneden er han ikke tilstede i seg selv. Amir bor i leiligheten, men hun er ikke der

Det verste er tankene. Kjærlighetssorgen. De har vært sammen i sju år.
Gå til første side










– Kanskje jeg kan finne et rom i et bofellesskap. Jeg tror ikke jeg havner på gata. Blir jeg tatt av politiet, så blir jeg det. Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke noe valg.
Gå til første side

Fullskjerm
Noen dager senere får han enda et avslag på omgjøringsbegjæringen. Han har ikke tenkt å gi opp.

I kirka har sokneprest Hanne Kleveland og flere av de som Amir jobber frivillig sammen med, dannet en støttegruppe for ham. De skaffer ham kontakt med en ny advokat. Håpet er å få komme til UNE å forklare seg.

Til nemdmøte. Enda har ingen hørt han selv fortelle. Bare skriftlige forklaringer, som han selv mener er usammenhengende og dårlige.



Les mer om hva politikerne og UNE mener nederst i saken.










Lukk
Gå til første side




Amir har akkurat funnet et sted å bo. Det er tak over hodet. Men livet er annerledes. Han er alene.
Gå til første side
Amir frykter forfølgelse om han reiser tilbake til Iran fordi han har konvertert til kristendommen.
Menneskerettighetssituasjonen i Iran har forverret seg alvorlig. Amnesty er bekymret.
Gå til første side













Flyttelasset består av noen kasser, og noen få viktige ting han har skaffet seg i løpet av årene. Stjernekikkerten står i et hjørne, men det er ikke så mange stjerner å se herfra.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Amir:

om bruddet med kjæresten

Akvariet er også med. Men tomt og uten fisk.
– Jeg orker ikke gjøre noe med det nå. 



Åpne lyd

Gå til første side



Kompisen Lasse kommer innom. Det første besøket.
Lasse er opprørt over Amirs situasjon.

Han syns det er totalt bortkasta at en person med så store ressurser ikke får lov å jobbe for å klare seg. 
Gå til første side
0:00
/
0:00

Amir:

Det er vanskelig at ingen forstår deg 100 prosent

Fotballspill får tida til å gå.
Samtidig som det holder hjernen og tankene i sjakk for en stund. 

Åpne lyd

Gå til første side
For Amir blir mer og mer redd.

– Vet du hva som skjer der nede eller?

Nyheten som kommer fra Iran melder om stadig flere drepte og fengslede etter den siste tidas demonstrasjoner.

– Nå tør jeg ikke gjøre noe lenger. Jeg er redd for søstera mi

Hun er den eneste han har kontakt med nå. 




Gå til første side












– Familien min vil ikke lenger ha noe med meg å gjøre.

Da faren fikk vite at Amir hadde konvertert til kristendommen var beskjeden klar:
«Du er ikke lenger min sønn.»


Moren snakker ikke med ham lenger.



Gå til første side






Hvis iranske myndigheter vet at jeg snakker om Jesus eller kristendommen her, blir jeg drept.

Eller fengslet i mange år. Der er det vold og tortur.

Du kan slippe ut mot kausjon, hvis du kan betale masse penger. Jeg har ingen penger.

Gå til første side


Amir har ingen rettigheter her.

Regjeringa har bestemt at om du har vært i Norge i 16 år og er så gammel at alderen din og oppholdsår til sammen blir til det magiske tallet 65, så får du amnesti - juleamnesti. 

Amir er ikke gammel nok. Han er bare 26 år.
Han skulle hatt framtida foran seg.






Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen
Lyd: Jathushiga Bridget Rajah
Gå til første side

Fullskjerm
Å delta i arbeidslivet har blitt den viktigste nøkkelen til et godt liv.

Fast inntekt og opparbeidet rett til sykepenger, pensjon, ferier og betalte permisjoner – goder flertallet tar for gitt.

Uten denne tilgangen, blir du utelatt i fortellingen om verdens beste land å bo i.

Dette er begynnelsen på flere FOTODOKUMENTARER for å vise noen av konsekvensene av å leve på utsiden av arbeidslivet.

Du vil komme til å møte folk som lever stille livfellesskapets sidelinje. De er mange, og de viser ingen tegn til å bli færre.
Politikere fra hele spekteret sier de er bekymret, likevel er de drøye 400 000 som står utenfor arbeidslivet et sjeldent debattema.

Gjennom bilder, tekst og lyd ønsker vi å gi menneskene et ansikt. Noen overlever i innbitt kampmodus. Andre bærer hjertet utenpå skjorta. Selv om mange har mistet troen på endring, har alle et ønske om å minne om at joda, de er her ennå.

Til dem vil vi si, takk for at dere åpent stiller opp.
Dere er modige, og sterke. Amir er først ut.


Lukk
Gå til første side

Mediene har i den siste tida viet stor plass på rettsaken om Arne Viste, som ble dømt til fengsel og tilbakebetaling av millionbeløp til staten, for å ha ansatt papirløse arbeidere.

Fullskjerm
Biskop Gunnar Stålsett følger hakk i hæl og er villig til å gå i fengsel for å ha ansatt en papirløs vaskehjelp. At den høyt respekterte Stålsett står i fare for å bli satt bak lås og slå, har fått politikere i flere partier til å reagere.

Raymond Johansen, Aps byrådsleder i Oslo, har rykket ut i VG og sagt at det er skrekkelig at ureturnerbare ikke kan jobbe.
Styret i Oslo Arbeiderparti ønsker en lovendring som gir midlertidig arbeidstillatelse så lenge menneskene ikke kan returneres til sitt hjemland.

Venstre har lenge ment at alle som oppholder seg i Norge har rett til å ta arbeid. Fengsel bør ikke være konsekvensen av å gi noen jobb, sa Abid Raja til avisen Utrop i desember.

De tre ungdomspartiene Unge Høyre, KrFU og Unge Venstre mener at ureturnerbare asylsøkere bør få mulighet til å arbeide.
Regjeringspartiene er derimot ikke enige med de unge.
Til tross for at Høyre, Frp, Venstre og KrF i regjeringserklæringen på Granavold ble enige om «å legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge», har det fremdeles ikke blitt lagt fram noe forslag fra regjeringspartiene i Stortinget.

SV fremmet et forslag om midlertidig rett til arbeid for ureturnerbare asylsøkere 5.desember.
Bare åtte representanter stemte for forslaget i Stortinget. 90 stemte imot.
Verken Ropstads Krf, Rajas Venstre, Senterpartiets eller Arbeiderpartiets representanter stemte for.
MDG og Rødt støttet SV.
Nå rører grasrota i KrF på seg. 95 KrF-medlemmer har underskrevet et opprop som er sendt til Ropstad.
De kritiserer KrF for å svikte i saken om de ureturnerbare og sier at KrF ikke er til å kjenne igjen.

Kilder: VG, Dagbladet, Vårt Land, Aftenposten, NRK, Utrop.

Lukk
Gå til første side

Mennesker i Limbo er en organisasjon for lengeværende, ureturnerbare og papirløse asylsøkere.

Fullskjerm
Å være ureturnerbar betyr at du ikke har egne gyldige ID-papirer fra ditt hjemland, selv om du kan dokumentere egen identitet.
Noen har blitt statsløse, fordi hjemlandet nekter å gi dem innreisetillatelse. Eller de tar ikke imot noen uten returavtale med Norge.

De har ikke rett til arbeid, helsetjenester, skolegang eller andre økonomiske velferdsytelser.

Styreleder i organisasjonen er tidligere biskop Tor Berger Jørgensen.


Lukk
Gå til første side

Unio ønsker å gjeninnføre arbeidstillatelse for lengeværende asylsøkere som har fått endelig avslag.

Fullskjerm
I uttalelsen fra Unios representantskap  (Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede) heter det blant annet:

Arbeid gir inntekt og mulighet til å forsørge seg selv. Arbeid bidrar til mening i hverdagen og fellesskap. Arbeid er helsefremmende. Det er derfor svært uheldig at dagens lovgiving utestenger en gruppe mennesker i arbeidsfør alder fra arbeidsmarkedet.

Forutsetningen er at personen ikke kan returneres til hjemlandet.
Lukk
Gå til første side

- LO mener at dagens regelverk bør endres, slik at arbeidstillatelse kan gis, men da må det foreligge kjent identitet

Fullskjerm
Det sier LOs 2. nestleder Roger Haga Heimli på e-post til LO-Aktuelt og henviser til LOs høringssvar om endringer i utlendingsforskriften i 2017.

I LOs handlingsprogram for 2017 -2021 som ble vedtatt på LO-kongressen i 2017, handler Punkt 6.6. om innvandring, flyktninger og integrering. Her heter det at LO vil gå inn for at asylsøkere med kjent identitet og lovlig opphold i Norge får rett til arbeidstillatelse.

Det samme gjelder ureturnerbare asylsøkere som har fått endelig avslag inntil retur blir mulig.


Lukk
Gå til første side

I begynnelsen av desember kom flere organisasjoner sammen om et opprop for arbeid til ureturnerbare asylsøkere.

Fullskjerm
Organisasjonene er Kirkens Bymisjon, Bispemøtet i Den norske kirke, Mennesker i Limbo, Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp og NOAS.

Oppropet sier blant annet: «Ureturnerbare asylsøkere i Norge lever i svært krevende livssituasjoner, og har ikke mulighet til å arbeide og forsørge seg selv. Sannsynligheten for at de havner i svart arbeid og at de utnyttes i arbeidsmarkedet er stor.
Sakene mot Gunnar Stålsett og Arne Viste viser med all tydelighet at det må gjøres endringer i dagens lovverk. Vi oppfordrer partiene på Stortinget til å støtte forslag om å gi ureturnerbare asylsøkere arbeidstillatelse.»


Lukk
Gå til første side

Både UDI og organisasjonene som står bak rapporten Tro, håp og forfølgelse mener det, men er ikke enige om farenivået.

Fullskjerm
I en rapport kalt «Tro, håp og forfølgelse II» utgitt av NOAS, Den norske kirke – Bispemøtet og Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd og Stefanus alliansen, har de tatt for seg situasjonen i Iran, særlig for kristne konvertitter.
Det slås fast at retten til religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet.
Begrepene religionsfrihet og livssynsfrihet omfatter retten til å ha en tro eller overbevisning, skifte tro eller overbevisning og utøve sin tro og overbevisning både privat og offentlig, alene og i felleskap med andre.

De kristne som har status som «beskyttet» i henhold til den iranske grunnloven, er bare de som er født som kristne og tilhører de etniske minoritetene, assyrere og armenere. Den som konverterer og blir kjent som konvertitt, løper stor risiko for å bli forfulgt uansett trospraksis.

Selv om det har eksistert iranske «konvertittkirker», er de i dag i praksis stengt. Deltakelse ved husmenigheter blir tolket som statsfiendtlig aktivitet og kan bli gjenstand for forfølgelse fra myndighetenes side. Forfølgelsen er oftest knyttet til trusselen mot statens sikkerhet eller «fornærmelse mot islam» og ikke til apostasi (frafall).
Skillet leder og vanlig deltaker i husmenighetene er ikke lenger tydelig. Strukturene er flate og alle deltakere bærer ansvar.

Rapporten oppsummerer blant annet at: Norske myndigheters praksis og vurderingen av risiko ved retur skiller seg ut i europeisk sammenheng. I våre naboland Danmark og England får alle iranske konvertitter som ansees som troverdige, opphold på grunnlag av vurderingen av risiko ved retur.

Ref: https://www.noas.no/wp-content/uploads/2017/07/Tro-haap-og-forfolgelse-II.pdf









Lukk
Gå til første side

Fullskjerm
Fagsjef Dag Bærvahr i UDI sier i en e-post til LO-Aktuelt at de kjenner godt til denne rapporten, og er enig i mye av det som kommer fram der. Men likevel ikke alt.

- Også i Danmark og Storbritannia gjør de individuelle vurderinger i hver enkelt sak, selv om det ut fra informasjonen i rapporten fremgår at troverdige konvertitter i større utstrekning enn i Norge får beskyttelse. Fagsjef Bærvahr sier at ifølge den informasjonen UDI har, er norsk praksis på linje med de fleste andre europeiske land, og at ulikheter kan skyldes ulike erfaringer med konvertittsaker i de ulike land.

På spørsmål om kristne konvertitter fra Iran har behov for beskyttelse, svarer Dag Bævahr at noen konvertitter risikerer forfølgelse ved retur til Iran, og de blir gitt beskyttelse i Norge. De er heller ikke i tvil om at iranske myndigheter legger sterke begrensninger på konvertitters rett til fri religionsutøvelse, men at dette ikke nødvendigvis fører til forfølgelse av alle konvertitter.

- Flyktningkonvensjonen er ikke laget for å sikre retten til fri religionsutøvelse, men for å beskytte mot forfølgelse, inklusive forfølgelse på grunn av religion. Vi behandler alle konvertittsaker individuelt og gjør konkrete risikovurderinger i hver enkelt sak, avslutter Bærvahr fra UDI. 

UNEs kommentar til rapporten                                                                                                                                                                                                                                                       



Lukk
Gå til første side

Menneskerettighetssituasjonen i Iran har forverret seg alvorlig.

Fullskjerm
Av registrerte henrettelser, er det kun Kina som gjennomfører flere slike enn Iran.
Amnesty registrerte over 250 henrettelser i 2018, men de frykter store mørketall. Amnesty International har imidlertid sikker informasjon om at det ble utført minst 99 henrettelser av mindreårige lovbrytere i perioden mellom 1990 og april 2019.
Iranske myndigheter driver en aggressiv politikk for å hindre folk i å benytte seg av sin rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet.
Tortur er utbredt i iranske fengsler og benyttes i stor grad under avhør av mistenkte. Det er i praksis straffefrihet for personene som utfører tortur.

Kilde: Amnesty Internasjonal.

Lukk
Gå til første side

Det er store demonstrasjoner og mange fengsles i Iran nå.

Fullskjerm
Som en følge av USAs sanksjoner mot Iran, har myndighetene i landet økt drivstoffprisene i landet drastisk. Dette har ført til store demonstrasjoner og protester. Myndighetene har gitt sikkerstyrkene ordre om å slå ned på protestene. FNs høykommisær for menneskerettigheter er svært bekymret over hvordan myndighetene opererer.

Både Amnesty og FN opererer med tall på over 300 drepte, tusenvis av sårede og over 7000 arresterte.
Flere som har blitt løslatt forteller om omfattende tortur. I følge FN er minst 12 barn drept og blant de arresterte er flere ned til 15 år.
Statlige medier tar til orde for dødsstraff for ledere av demonstrasjonene.

Myndighetene har nærmest stengt tilgangen til internett i den hensikt å hindre informasjon å komme ut av landet.

Kilder: NTB, TV2 og FN

Lukk
Gå til første side

Iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen.

Fullskjerm
Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) skriver på sine hjemmesider at iranske myndigheter ikke tillater politisk eller religiøs opposisjon, og slik aktivitet forfølges. Politiske opposisjonelle har blitt henrettet. Før jul i 2018 arresterte iranske myndigheter 114 kristne i løpet av en uke.

NOAS skriver at en del iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen. Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse i saker hvor de mener det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran.

– I den senere tid har det blitt utført raid mot hjemmemenigheter, med omfattende arrestasjoner av medlemmene. De blir senere løslatt mot høye kausjoner. Det rapporteres om trusler, isolasjon, psykisk og fysisk vold, trusler overfor familiemedlemmer og skinnhenrettelser.

De risikerer også ny forfølgelse og lange fengselsstraffer dersom de etter løslatelse blir tatt i å utøve sin tro på nytt, sier Jon Ole Martinsen i NOAS.

Kilde: Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Lukk
Gå til første side

Fullskjerm
En «papirløs» person er ikke en person uten identifikasjonspapirer.

Derimot har personen ikke lovlig dokumentasjon på opphold i landet hen befinner seg i.

Grunnene kan være ulike, som endelig avslag på asylsøknad, menneskehandel, oppholdstillatelse som ikke lenger gjelder eller uregistrerte migranter.

Asylsøkere som har fått avslag, men som heller ikke kan returneres.

Lukk
Gå til første side
Scroll nedover for å fortsette Sveip for å fortsette
Sveip for å fortsette