Merk

Denne artikkelen inneholder video og lyd. Sjekk at høytalerne er skrudd på.

Bruk hjulet på musen eller pilene på tastaturet for å navigere mellom sidene.

Sveip mellom sider

Larisa er rom fra Romania: – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter
Tekst og foto: Sissel M. Rasmussen

Larisa er rom fra Romania: – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter

Logo https://story.frifagbevegelse.no/larisa-er-sigoyner-fra-romania

Et liv på utsiden

Gå til første side
Larisa Pantilica (28) kjemper for at datteren Maya Maria skal få en annen og bedre oppvekst enn hun selv hadde. 



Å være fattig og rom 
krever en uendelighet av tålmod.

 
Det handler mye om å vente. Og vente. Og vente. 
Gå til første side



Mitt første møte med Larisa er i underetasjen på Kirkens Bymisjons overnatting i Haugesund. 




Hun klarer ikke slutte å smile. 

I hendene holder hun kontrakten og tillatelse til å jobbe i Norge. Det er april 2018. 
Gå til første side

Lykken ble kortvarig. Det visste hun ikke da.








Igjen skulle hun oppsøke det faste stedet 
for å selge bladet «Folk er folk» utenfor Coop Extra i Skudeneshavn på Karmøy.
Gå til første side






Mange fra hennes familie kommer til Haugesund for å prøve å skaffe en inntekt. Noen tigger, noen selger blader, noen søker jobb.

Den lille leiligheten i underetasjen føles nesten som et hjem for henne og mannen Cosmin. 

Gå til første side

Storfamilien bor likevel under samme tak, det er flere etasjer og mange rom hos bymisjonen.

Larisa snakker med datteren hver dag. I dag forteller Maya at en av hønene har fått en ny kylling! 
Gå til første side
Det er to soverom og fire køyesenger
på hvert soverom nede.
Stort sett er det nok plass til at Larisa og Cosmin får disponere ett rom alene. 
Gå til første side






«Jeg savner Maya veldig. Det gjør det vanskelig å snakke med henne noen ganger.

Jeg vil ikke vise henne at jeg gråter. Hun blir sint på meg fordi jeg drar fra henne.» 
Gå til første side





Det er mormor Tudorita som passer Maya Maria når foreldrene er borte. Maria - fordi hun er født 15. august som Santa Maria.


Familien er ortodoske kristne og feirer alle helgenenes dager. 
Gå til første side








Cosmin og Larisas tante ser på rumensk tv.

Cosmin er hardt rammet av psoriasis, men har ingen penger til medisin.
Stress forverrer sykdommen hans.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Hør Larissa fortelle om da hun ble født






Etter NRKs dokumentar fra Bergen som kriminaliserte romfolk, ble Larisa så sint at hun skrev innlegg på Facebook. 

«Jeg skammer meg ikke for å skaffe penger til behandling for min bestefar». 

Bestefaren har alltid betydd mye for henne. 

Åpne lyd

Gå til første side
Første gang hun dro til Norge gråt hun hele veien. Bilturen tok tre dager.
Det var vinteren 2014 og de måtte bo i bilen.
Maya var tre år. 








Hun var her også når Maya fylte seks. For Larisa var det en forferdelig dag. 
 
Gå til første side

Oppvekst og liv











I september 2011 skulle Larisa og Cosmin giftet seg. Alt er klart og gjestene invitert. Begge er 19 år.

Larisa er rom, men ikke Cosmin.   
Gå til første side









De går fremdeles på videregående og skolen truer med å utvise dem fordi de er imot bryllupet.
Den offisielle delen blir avlyst, men de lager sin egen bryllupsfest. Selv om papirene ikke er på plass.
Siden ble det aldri ordnet med en formell vielse. 
Gå til første side







Da Maya var én måned gammel reiste alle de andre til Norge
.
Larisa var alene med babyen i tre måneder,
hjemme hos moren, hvor hun ikke hadde noen å gå til. 


«Jeg kunne ingenting om å ha et barn.
Det var fryktelig.»
Gå til første side












«Jeg tigger for min datter. Hun skal ikke ha det livet jeg har. Jeg vokste opp med å gjøre leksene mine under skinnet av et stearinlys.»
Gå til første side










«Vi hadde ikke penger til strømregningen.
I et hus uten vann. Mitt mål er at hun skal slippe det.»
Gå til første side











Grunnen til at Larisa ikke klarte å holde smilet tilbake da jeg traff henne første gang, var arbeidskontrakten med menigheten i Aksdal kirke. 
Gå til første side












Hun trives veldig godt med arbeidet i kirken.
Det gir henne en egen ro. 
Gå til første side








En renholder er sykemeldt og Larisa får jobb i hennes vikariat i 40 % stilling.
Hun går inn i jobben til en faglært renholder 
med kun få dagers opplæring.  
Gå til første side
Når sommeren kom og aktiviteten dalte, ble det for lite å gjøre og kontrakten med Aksdal kirke gikk ut. 
Gå til første side











Larisa vokser opp i Bumbești-Jiu, vest i Romania, rundt 30 mil fra hovedstaden București.
Moren Gabriella er bare 14 år når hun blir født. 
Gå til første side



Den lille jenta er blå når hun kommer ut. Hun har har fostervannsforgiftning og hun har skoliose.
Legen tror hun kommer til å dø.
Farfar og far tror ikke det er noe håp. De vil forlate henne på sykehuset for å dø. Bestefar Nicolai setter en stopper for det.

Nicolai og Todorita (t.v) med Larisa i gul bukse. Gutten på fanget til onkelen er broren
. Til høyre: Faren Daniel. 



Gå til første side
0:00
/
0:00

Bestefar Nicolai blir syk




«Han var alltid snill med meg. Han leste for meg og sa aldri noe galt til meg. Da han ble syk av kreft gjorde jeg alt jeg kunne for å skaffe penger til operasjon og medisiner til ham.»

Men det hjalp ikke. Nicolai døde i 2017. 

Åpne lyd

Gå til første side







Familien måtte låne penger til begravelsen -
5000 euro til 20 % rente. 
Begravelser følger strenge tradisjoner.
De vaker over den døde i tre døgn. Naboer, slekt og venner skal trakteres med varm mat og drikke.
Graven skal bygges og pyntes. Gravstøtter er dyre.
Gå til første side
0:00
/
0:00

Drømmer og fast jobb










Larisa prøver alle mulige ideer for å tjene noen kroner. Strikking er vanskelig.
Hver gang noe akutt skjer, må de låne penger for å berge situasjonen.
Det gjør livet enda vanskeligere. 

Åpne lyd

Gå til første side
Hun lager krukker for å selge
på markedet i sentrum.

Kirkens Bymisjon har stand og
vaffelsalg under markedet. 



Larisa føler hun skylder bestefaren alt. Han kjøpte tomta ved siden av eget hus, og klarte å bygge ferdig et hus til henne før han gikk bort. 
Gå til første side








Larisa har ansvaret, fordi hun snakker godt engelsk. De andre føler seg ikke trygg på grunn av språkvansker.

Hun handler inn det som trengs, og prøver å få til et overskudd.
Gå til første side


Cosmin hjelper til. Alt forberedes nede på det lille kjøkkenet i Bjørnsonsgata, med grundig renhold og orden.
 
Gå til første side









Før hun går ut i verden må det midjelange håret stelles og børstes. Vanligvis ruller hun det sammen og lager en knute bak. 
Gå til første side
0:00
/
0:00

Hva Kirkens Bymisjon har betydd?

Forberedelser på rådhusplassen foran Haugesunds «Casa Rosada» - Rådhuset. 

Åpne lyd

Gå til første side
Det går unna med pølser og vafler. Larisa har sin egen vaffeloppskrift. Vaflene slår an blant kundene. 
Gå til første side

Høsten har kommet








Det har blitt september 2018. Maya fylte 6 år i august. Larisa og Cosmin var ikke der. Dette er Cosmins status på Facebook den dagen. 
Gå til første side




Larisa rister på hodet. Holder hendene foran ansiktet. Hun har ikke ord. 15.september er det Mayas første skoledag. Helt siden jeg traff Larisa har hun sagt at
da er hun i Romania. 
Bestemoren vil ikke klare å følge opp Maya godt nok med leksene. Larisa er lei seg, fortvilet og oppgitt på en gang.

«Første skoledag og jeg er ikke der.» 


Gå til første side











Maya Maria på sin første skoledag, hjemme i Romania.
Gå til første side







Larisa er her - i Bjørnsonsgate. 
Fordi moren til Cosmin havnet på sykehus, måtte begge dra hjem for å hjelpe til. Der forsvant pengene. Til reise, sykehus og medisiner.

Siden det alltid oppstår noe akutt må de låne penger. Uten penger er helsetilbudet magert. Når de får penger inn, er de allerede bundet opp i gjeld. Lånene betales med dyre renter. 

















Gå til første side










Denne gangen måtte de låne penger for å komme seg tilbake til Norge. De fikk henstand med betaling for overnattingen - 20 kr. natta, hver seg. De sparer det de kan. 
Gå til første side









Larisa spiser oftest bare ett måltid om dagen. Helst om kvelden. På dagtid har hun ikke tilgang på toalett. Da spiser og drikker hun minst mulig.
Gå til første side





Larisa vokste opp hos mormor og morfar. Selv om foreldrene ville at hun skulle bo sammen med dem senere, ville hun ikke det. Todorita og Nicolai var hennes trygghet. 
Gå til første side









Da Larisa gikk på grunnskolen, bodde de bare 500 meter unna skolen. Fordi hun var mye syk, mistet hun mye tid på skolen. Hun måtte også passe på lillebroren sin.
 
«De første skoleårene var det vanskelig å få venner. De ville ikke være sammen med en sigøyner.»
Gå til første side










16 år gammel begynner Larisa på videregående skole i byen. Der treffer hun en ung gutt i samme klasse. Han er bare to måneder yngre enn henne. 
Gå til første side











De to blir kjærester, selv om han er rumener og ikke rom. Besteforeldrene støtter Larisa. Det er verre for Cosmin. Verken moren hans eller fostermoren liker forholdet. Men de holder sammen. 
Gå til første side
Larisa drømte en gang om å bli sykepleier.
I Romania vil det koste alt for mye.
Nå vil hun gjerne bli lærer. 

«Det hadde vært gøy - kanskje engelsklærer?»
Gå til første side
Både Larisa og de andre som er roma, opplever å bli jaget fra uteområdene ved kjøpesentrene.
Med begrunnelse i at de er ufine eller aggressive. At de selger andre ting enn enn magasiner eller at de står i veien og ikke har lov til å stå der. 

Til tross for at politiet sier at de har lov til å oppholde seg der. 
Her i Skudeneshavn får Larisa stå i fred


Gå til første side
0:00
/
0:00
Start video nå
Episoden på filmen skjedde i 2018.
Daglig leder i butikken påstår at hun ikke ville flytte seg da han ba henne om det. 
Larisa sier hun har lov til å stå der. Hun er ikke til hinder. 

Åpne video

Gå til første side
For et par år siden hendte det ofte at roma som solgte magasiner eller tigget ble jagd fra inngangspartiene  ved butikker eller kjøpesentere.

Larisa forteller:
«Jeg stod til høyre for inngangen. Da han kom bort og sa jeg skulle gå, sa jeg at jeg hadde lov til å stå der. Jeg sto på siden og ikke i veien for noen. Jeg solgte «Folk er Folk». Han sa at han ville ringe politiet. Og det var greit for meg, men da tok han tak i meg.»

Daglig leder sier:
«Fikk nok en kundeklage på tigging utenfor butikken fra en kunde.
Jeg går ut og ber kvinnen forlate plassen, noe hun nekter på.
Da heller ikke trussel om tilkalling av politi hjelper, mener jeg å huske at jeg la min venstre hånd på hennes rygg og ville geleide henne lenger bort fra inngangspartiet slik at kundene fikk gå usjenert inn for å handle. Hun fikk tilbud om å stå i fred hvis hun flyttet seg fra selve inngangsdøren.
Dette protesterte hun på og jeg ble derfor stående ved hennes side en liten stund.»

Daglig leder sier videre at hun bestemte seg for å forlate området. 
På videoen ser vi at Larisa står til høyre for inngangspartiet. Mannen bøyer seg ned og plukker opp sekken hennes, snur seg og tar henne i skulderen og skyver henne foran seg bort fra området.  






Gå til første side

Julekonsert

0:00
/
0:00

Scenedrømmen

Musiker Solfrid Molland har reist land og strand rundt og holdt julekonserter i en årrekke. Sammen med Gjertrud Økland og hennes Sigøynerorkester, har hun invitert med roma til å være korister under konsertene. 

Siden 2015 har flere i Haugesund deltatt på konserten i Skåre kulturkirke. Til konserten i 2018 øvde "Hjerteromkoret" med Irene Halseid for å være godt forberedt.

Åpne lyd

Gå til første side





Dagen er kommet. Smånervøs forberedelse og pynting fyller kjellerleiligheten.
Tantene Viorica og Silvia prøver forskjellige antrekk. Bluser og skjørt skal passe sammen. De har tatt med egne klær til forestillingen.
Kanskje det blir litt dans på scenen? 
Gå til første side














Larisa får hjelp av Florin med rettetanga. 
Gå til første side











Den som leter skal finne. Larisa fant øreringene til slutt.
Gå til første side









Man må lide for skjønnheten. Silvia har ikke brukt øreringer på år. Larisa er ikke nådig, hun stikker opp hullene til tross for smerten. 
Gå til første side











Ingenting overlates til tilfeldighetene i kveld. 
Gå til første side
Cosmin er i Romania med Maya.
Larisa er lei seg for at han ikke
får se og høre dem i kirka. 
Gå til første side










Øving i kulturkirken Skåre. Lyd og sang testes. Lydopptakene de har øvd etter er ikke helt lik dagens versjon og det oppstår forvirring i koret. 
Gå til første side










Det hjelper å roe nervene med en
røyk i pausen før det hele starter. 
Gå til første side









De venter på første rad, hører på Solfrid Molland og Gjertruds sigøynerorkester før de selv skal opp på scenen. 
Gå til første side









Klart for inntreden. Larisa skrider fremst oppover midtgangen. Stolt over å være inkludert. Det er ikke dagligdags for verken henne eller de andre. 
Gå til første side
De synger sine egne kjære sanger, på sitt eget språk, romanés. 
Gå til første side
0:00
/
0:00

Solfrid Molland synger med Hjerteromkoret

Publikum er begeistret. For mange har det blitt en tradisjon å høre julekonserten i Skåre kulturkirke. 

Åpne lyd

Gå til første side
Da Gud hadde skapt himmel og jord, var han svært fornøyd med arbeidet sitt. Plutselig hørte han en liten jente som gråt sårt.
- Hvorfor gråter du jenta mi? spurte Gud, og jenta tittet opp på han og svarte:
- Du har gitt land til alle utenom folket mitt. Kan vi også få vårt eget hjemland? Gud som ikke hadde flere land å gi bort, så utover det han hadde skapt, tenkte lenge og så sa han - Jenta mi - musikken skal være ditt fedreland. 




Gå til første side
0:00
/
0:00

Larisa drømmer om å komme hjem til datteren til jul








Så kommer jula. Larisa karrer sammen nok penger til å komme seg hjem. Men Kinderegget Maya ønsker seg til jul klarer hun ikke skaffe nok til. 

På nyåret er det slutt på pengene. De andre drar tilbake til Norge, mens Larisa er hos Maya. Hun har ikke penger til mat eller strøm og det er vanskelig å være alene. 

Åpne lyd

Gå til første side

Det skjer hele tiden noe uforutsett





Larisa er kommet tilbake til Haugesund.

Hun får delta på arbeidstilbudet
til Bymisjonen og lager «Hellige tre kongers» lys og tennbriketter.
For det tjener hun 100 kroner timen.
Men det er få timer. 
Gå til første side









Å håndlage stearinlys er en langsom prosess. Veken dyppes i stearin, henges til tørk og dyppes igjen, utallige ganger.
 
Gå til første side




På akuttovernattingen har det kommet nye beboere. En av dem er kastet ut fra menighetshuset familien bodde i i Fitjar. Det samme huset en familie i kirkeasyl ble kastet ut av. Det var Utlendingspolitiet fra Haugesund som aksjonerte i begge tilfellene. 

Mannen føler seg veldig syk. Han får akutthjelp på sykehuset og Larisa er med som tolk. 
Gå til første side









Mannen har smerter og er elendig. Det er mistanke om leverbetennelse. Han vil bare hjem til Romania.
Han er redd for å dø i Norge.
Hvem skal da betale for å få hans døde kropp hjem?
Gå til første side







Et nytt håp tennes hos Cosmin og Larisa. Han har fått jobb og utsiktene til et bedre liv er innen rekkevidde. Drømmen er at datteren får komme til Norge og gå på skole. 
Gå til første side
Lykken forsvant i et øyeblikks ubetenksomhet.

Cosmin blir anmeldt for tjuveri av klær fra en container. Han og en kamerat trodde de fant noen sekker som skulle kastes, ved siden av en container. Det er søndag og butikkene er stengt. En mann fra butikken oppdager det og roper etter dem. De blir redde, stopper og kaster fra seg sekkene.
Saken får etterspill.
Utlendingspolitiet anmelder saken, til tross for at butikken ikke vil anmelde. 
Gå til første side






Det er godt å slippe å snakke engelsk når ting er vanskelige.
Laura, som jobber for Bymisjonen og selv er fra Romania, er en støtte. 
Skoleplassen til Maya blir stående på vent. Hvordan skaffe sted å bo nå? 
Gå til første side






Alvoret rammer hardt. Varsel om utkastelse kommer. Kameraten til Cosmin blir sendt ut av landet sporenstreks, etter at de to aksepterer en bot for forholdet. Politiet sier det vil få saken ut av verden. Kirkens Bymisjon er sterkt kritisk til politiets handlemåte og anker avgjørelsen om utkastelse inn til UDI. 
Gå til første side










Det hjelper ikke.
I september 2019 settes Cosmin på flyet til Bucuresti, via Oslo, fulgt av to politimenn.
To års innreiseforbud.
Saken ankes, men Cosmin kan fremdeles ikke komme tilbake. 
Gå til første side








Det har gått lang tid, med mye frustrasjon og følelser av urettferdighet. Idet håpet tennes og troen på at noe godt skal skje, slukkes det igjen. 

Larisa fikk jobb i et vikariat hos Bymisjonen i Haugesund. En ny sjanse - 51 % stilling.
Men så kom koronapandemien.


Gå til første side









Korona-stengingen rammet de fattigste hardt. De ble tilbudt reise hjem, til ingenting og en enda strengere tilværelse. 
Larisa må ta fly tilbake til Norge for å kunne komme inn i landet før arbeidskontrakten hennes går ut. 
Gardermoen er folketom under koronarestriksjoner.

Gå til første side
Bymisjonen i Haugesund valgte å stenge overnattingstilbudet en periode. De som bodde der ble oppfordret til å dra hjem. Nav ville betale flybilletten. 

Larisa fikk flere oppfordringer og meldinger fra arbeidsgiver om å reise. Hun bestemte seg når de sa de ville stenge, og at hun ikke hadde krav på støtte fra Nav. 
Gå til første side
Hun skjønte aldri at det betydde at hun ikke fikk jobben tilbake. Bymisjonen mente kontrakten opphørte idet hun forlot landet. Til tross for at hun gjorde som de sa og dro hjem.
Bymisjonen har fulgt rådene fra Virke, men trakk tilbake oppsigelsen. De ga til slutt Larisa lønn for den siste perioden, etter at Fagforbundet engasjerte seg i saken.  


«Jeg ville aldri reist om jeg visste jeg kom til å miste jobben.
I Romania har jeg ingen inntekt.»




Gå til første side

Akuttovernattingen har fått nye lokaler, over to etasjer og med flere plasser.


Hun har fått nytt rom. 
Gå til første side
«Det er fint her, men jeg savner det gamle huset likevel.
Det var mer som et hjem.» 
Gå til første side



Larisa venter. Hun vet ikke hva som skjer.
Vikariatet hun fikk er borte. 
Det er korona-stengt overalt.
Men Larisa er likevel glad for at hun er tilbake.
Rettsaken til Cosmin skal avgjøres snart. 
Gå til første side




Under rettsaken måtte Cosmin vitne på video fra England, med tolken tilstede i rettsalen. Han er i Birmingham og leter etter jobb. 
En dårlig linje gjør oversettelsen vanskelig. 
Gå til første side










Etter å ha hatt et arbeid å gå til hver dag, føles det svært tungt å gå tilbake til gata.

Men Larisa  er evig optimist. Hun vil gjerne lære seg norsk. Snart skal hun i gang med et kurs.





Gå til første side
Larisa er i Haugesund, Cosmin er i England. Maya er hos oldemor Todorita i Romania. Mobiltelefonen er en livlinje mellom de tre. 
Gå til første side











Det ikke ofte Larisa og moren Gabriella bor under samme tak. 
Hun er godt fornøyd med at det er moren som koker maten for familien i dag. 
Gå til første side








Akkurat nå er både faren, moren og broren her i Haugesund. Alle venter på avgjørelsen fra Oslo Tingrett. 
Dommeren har lovet at den skal komme innen fristen på to uker. Det er i dag.
Gå til første side






Dommen er falt. Advokaten til Cosmin har prosedert på at det i UNEs vedtak om utvisning er brukt feil rettsanvendelse og at utvisningen derfor er ugyldig.
Dommeren i Tingretten har ikke tatt hensyn til det. Cosmin tapte saken.
Det ble ingen happy ending. 

Ikke at de ble overrasket, De turte aldri tro helt på en seier over Utlendingsnemda. De er ikke vant til å vinne i noe som helst slags lotteri

Men det er ett lyspunkt i sikte: Kirkens Bymisjon har bestemt seg for å anke saken inn for Lagmannsretten, med støtte fra Bymisjonen i Oslo.





Gå til første side

Å delta i arbeidslivet har blitt den viktigste nøkkelen til et godt liv.

Fullskjerm

Fast inntekt og opparbeidet rett til sykepenger, pensjon, ferier og betalte permisjoner – goder flertallet tar for gitt.

Uten denne tilgangen, blir du utelatt i fortellingen om verdens beste land å bo i.

Dette er den tredje av flere FOTODOKUMENTARER for å vise noen av konsekvensene av å leve på utsiden av arbeidslivet.

Du vil komme til å møte folk som lever stille liv på fellesskapets sidelinje. De er mange, og de viser ingen tegn til å bli færre.
Politikere fra hele spekteret sier de er bekymret, likevel er de drøye 400 000 som står utenfor arbeidslivet et sjeldent debattema.

Gjennom bilder, tekst og lyd ønsker vi å gi menneskene et ansikt. Noen overlever i innbitt kampmodus. Andre bærer hjertet utenpå skjorta. Selv om mange har mistet troen på endring, har alle et ønske om å minne om at joda, de er her ennå.

Til dem vil vi si, takk for at dere åpent stiller opp.
Dere er modige, og sterke.

Larisa er den tredje i serien.


På de neste sidene finner du et intervju med politisjef Edvard Mannes og utdrag fra en NOVA-rapport om tilreisende fattige EØS-borgere, pluss et intervju med forskeren Are Vegard Haug om hvordan norske medier har omtalt rom. 

Lukk
Gå til første side

Fullskjerm
– Det er vår oppgave å finne minnelige ordninger og konstruktive løsninger når det oppstår konflikter. Det er slik godt politiarbeid fungerer, sier politistasjonssjef Edgar Mannes, som er leder for driftsenheten Haugesund og Karmøy hos Sør-Vest politidistrikt.

Når folk som selger magasiner eller tigger på gata utenfor butikker og kjøpesentre, kan det oppstå konflikter mellom eiere, publikum og de som står utenfor. Da hender det at politiet blir tilkalt.
– Da er det vår oppgave å foreta en skjønnsmessig vurdering av situasjonen, basert på vitneutsagn. Å finne konstruktive løsninger med gjensidig tilpasning er det beste, sier Mannes.

Politiet har deltatt i flere møter med kommunen og næringsdrivende i byen, og understreket at tigging er en lovlig aktivitet i Norge. Tiggere og selgere av blader har lov til å oppholde seg på gata og foran inngangspartier dersom de ikke er til hinder eller opptrer aggressivt og pågående.

– Jeg vet at enkelte har opplevd å bli jagd vekk, men jeg håper det er bedre nå. Mange har faktisk trodd at de ikke har hatt lov til å stå der. Enkelte har opplevd situasjoner hvor de har blitt truet og trakassert og det skaper uro i miljøet. Men vi har færre situasjoner hvor politiet blir kontaktet nå enn tidligere, sier politisjef Mannes.

– Tror du det er en reell nedgang i konflikter, eller blir de tilreisende redde og velger å gå når de blir «truet» med at politiet tilkalles?

– Jeg håper det er færre situasjoner nå og at det ikke er en resignasjon. At det er en gjensidig tilpasning mellom de næringsdrivende og de tilreisende. «Asfalt»-selgerne blir tatt positivt imot, og de som selger «Folk er folk» gjør det samme, og burde tas imot på samme måte, mener politisjef Edgar Mannes.
(Asfalt er magasinet som selges av rusmisbrukere i Rogaland. Red.anm.)
– Det handler om å skaffe seg midler på en respektabel måte, poengterer Mannes.


Lukk
Gå til første side

Fullskjerm
To NOVA-forskere, Ada Engebrigtsen og Are Vegard Haug, kom ut med en rapport i 2018 med tittelen «Evaluering av tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger».
Her følger noen av konklusjonene fra rapporten:

Det tilbys overnatting for tilreisende fattige EØS-borgere i syv byer i Norge (2018).
I Oslo, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Haugesund, Tønsberg og Drammen.

Tiltakene drives av flere ulike humanitære organisasjoner: Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Caritas, Robin Hood Huset, Kristiansand kommune og «Fra Tiggerkopp».

Det finnes mer enn bare overnatting i noen byer og alle tilbudene støttes økonomisk av staten, som forvaltes av Justis- og Beredskapsdepartementet.

Helsesituasjonen
Behovet for akutt helsehjelp både for psykiske og fysiske plager er omfattende. I Oslo driver Kirkens Bymisjon et legesenter for papirløse innvandrere. Senteret tar imot og behandler målgruppen for helseplager, men finnes bare i Oslo.
I de øvrige byene tilbys helsehjelp ved noen av tiltakene og ved sykehusene når tilstanden er akutt, men dette er ikke permanente ordninger og det ser ut til å være opp til den enkelte avdeling eller lege om de tar imot EØS-borgere.
Her bør myndighetene klargjøre regelverket som gjelder målgruppen.

Arbeid og veiledning
Det er et stort og udekket behov for arbeid som er tilpasset målgruppens situasjon i Norge og hjemlandet. Dette bør utredes grundig og alle instanser i arbeidslivet bør involveres.

Veiledning for arbeidslivet tilbys først og fremst gjennom Caritas i Bergen og Oslo, samt Robin Hood Huset i Bergen. Disse tiltakene er spesielt rettet mot arbeidslivet. Caritas retter seg først og fremst mot EØS-borgere som kommer for å arbeide og har dokumentert arbeidserfaring, mens Robin Hood Huset har et bredere tilbud med bl.a. matservering, klesutdeling og rådgiving. Begge tiltakene tilbyr norskundervisning.
Vår vurdering er at Robin Hood Huset har utviklet den mest hensiktsmessige modellen for målgruppen.

Bedre for alle
Basert på intervju og rapporter er vår vurdering at de humanitære tiltakene (overnatting og sanitær) bedrer brukernes generelle livssituasjon i Norge og i tillegg har flere gode effekter for samfunnet. Det meldes om  mindre offentlig søppel, mindre samling av folk på enkelte steder, mindre ulovlig overnatting ute. Tilbudet når både kvinner og menn. Politi og kommune mener at det gir bedre oversikt og kontroll. 
Det tyder på at tiltakene ikke i seg selv opprettholder tigging.
Et viktig moment  er at mange av  dem har få alternativer til tigging for å tjene til livets opphold.

Kilde: Novarapporten nevnt først i saken. 





Lukk
Gå til første side

Kjært barn har mange navn, heter det.

Fullskjerm
Roma, sigøynere, tatere. De stammer opprinnelig fra India, men kom til Norge og Europa på ulike tidspunkt. Opprinnelsen ble oppdaget på grunn av språket, romani eller romanes. Rom betyr menneske på romani. De har mange dialekter og varianter av språket over hele Europa, men det de har mest til felles er diskrimineringen, stigmatiseringen og kriminaliseringen.
Are Vegard Haug er forsker ved Nova, og publiserte i 2016 en studie sammen med Hilde Salte om medias dekning av tilreisende romfolk i Norge: «En kamp om sannhet?»

- Jeg gikk gjennom rundt 18 000 artikler i ulike medier, for å finne ut hva fyller vi begrepet «romfolk» med. Resultatet overrasket. Det var en dehumanisering av mennesker uten like. Det minnet om måten nazistene omtalte jøder på. Vi kaller 2012 for «The summer of Shame», sier Are Vegard Haug.

- I 2012 gikk Oslos visepolitimester ut og sa at det var 2000 tiggere i Oslo, og at de forventet en dobling neste år. Det gikk et helt år før Dagbladet fikk avklart at det riktige tallet, ifølge Frelsesarmeens tellinger, var mellom 300 og 400.
- Politiet satte fram en alvorlig påstand de ikke hadde belegg for. Det tok et helt år før de måtte dementere tallet, sier Haug.
Skaden var allerede skjedd. Begreper som «tiggerinvasjon» florerte i mediene.

Problemet er generaliseringer. Han viser til noen eksempler: I VGs side 2 leder og kommentar 27. juli 2009 fant han dette:
«Kriminelle tiggere: Det kan dokumenteres at tiggervirksomheten er som et tannhjul i et større internasjonalt maskineri, bygget opp av utenlandske bander på besøk i Norge.»

«Hvitvasking: De er mulitikriminelle. De beveger seg raskt fra sted til sted, fra nord i landet til de sydligste byene. De sitter på gaten som tiggere iført fattigslige klær. De spaner i boligområder på jakt etter passende innbruddsobjekter. De slår til mens du sover. De titter deg over skulderen for å se pinkoden. De stjeler, ja om nødvendig, slår de deg ned, for å få tak i lommeboken. De tømmer bankkontoen før du i det hele tatt har merket at bankkortet ditt er forsvunnet».

De er altså romfolk, i denne sammenhengen. I mai samme år siterer Aftenposten politiet og skriver: «Tiggere er skalkeskjul for krimhandlinger. Rumenske tiggere som spiller trekkspill og selger roser er skalkeskjul for organisert kriminalitet og hvitvasking…».

TV2.no var også opptatt av tiggerinvasjonen politiet snakket om i 2012.:
«Politiet maktesløse overfor tiggerinvasjonen i Oslo».

- Gjennom en rekke artikler i norske medier ble romfolk framstilt som en invasjon av kriminelle, hundespisende, smittefarlige mennesker, sier Haug.

Frps Siv Jensen brukte sterke ord om romleiren på Årvoll i Oslo. 15.juli 2012. TV2.no:
«Send dem ut. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Frp-leder Siv Jensen. Regjeringen kan iverksette tiltak og sette opp busser og uttransportere rumenerne nå øyeblikkelig, fortsetter Jensen.
- Deportasjon? (spør journalisten)
 
– Ja, for det er mennesker som ikke kan forsørge seg selv som begår kriminelle handlinger. Alle som følger med (…) ser hva som foregår. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Jensen.»

Det har tatt mange år å snu oppfatningen av roma i Norge.
Etter flere forskningsrapporter som slo tilbake mot påstandene om organisert kriminalitet, og at de fattige oftest er fattige familier som forsøker å skaffe seg et levebrød, er stemningen annerledes i dag.

- Men romfolk stigmatiseres og diskrimineres fortsatt. Diskusjonen har dempet seg blant politikerne og media er mer forsiktig, presis og balansert i sin fremstilling. Jeg vil berømme organisasjoner som Kirkens Bymisjon og enkeltpersoner i kultur-Norge som har bidratt til en holdningsendring. Likevel er det grunnleggende prinsipper som «likhet for loven» som brytes, mener Are Vegard Haug.

- Dersom jeg hadde nasket med meg en sjokolade eller tatt noe fra en søppelkontainer, ville jeg kanskje fått en bot. Er du fattig tilreisende EØS-borger, blir du arrestert, får bot, og blir sendt ut av landet for to år. Det står ikke i forhold til forseelsen. Straffen skal være forholdsmessig. De er EØS-borgere. Måten dette praktiseres på bryter med grunnleggende liberale rettigheter i en rettsstat, avslutter Novaforsker Are Vegard Haug.









Lukk
Gå til første side

Scroll nedover for å fortsette Sveip for å fortsette
Sveip for å fortsette

Nye sider

Siden sist besøk, har flere sider blitt lagt til denne fortellingen

..og mer

Lukk hint