Larisa er rom fra Romania: – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter

Fast inntekt og opparbeidet rett til sykepenger, pensjon, ferier og betalte permisjoner – goder flertallet tar for gitt.

Uten denne tilgangen, blir du utelatt i fortellingen om verdens beste land å bo i.

Dette er den tredje av flere FOTODOKUMENTARER for å vise noen av konsekvensene av å leve på utsiden av arbeidslivet.

Du vil komme til å møte folk som lever stille liv på fellesskapets sidelinje. De er mange, og de viser ingen tegn til å bli færre.
Politikere fra hele spekteret sier de er bekymret, likevel er de drøye 400 000 som står utenfor arbeidslivet et sjeldent debattema.

Gjennom bilder, tekst og lyd ønsker vi å gi menneskene et ansikt. Noen overlever i innbitt kampmodus. Andre bærer hjertet utenpå skjorta. Selv om mange har mistet troen på endring, har alle et ønske om å minne om at joda, de er her ennå.

Til dem vil vi si, takk for at dere åpent stiller opp.
Dere er modige, og sterke.

Larisa er den tredje i serien.


På de neste sidene finner du et intervju med politisjef Edvard Mannes og utdrag fra en NOVA-rapport om tilreisende fattige EØS-borgere, pluss et intervju med forskeren Are Vegard Haug om hvordan norske medier har omtalt rom. 

– Det er vår oppgave å finne minnelige ordninger og konstruktive løsninger når det oppstår konflikter. Det er slik godt politiarbeid fungerer, sier politistasjonssjef Edgar Mannes, som er leder for driftsenheten Haugesund og Karmøy hos Sør-Vest politidistrikt.

Når folk som selger magasiner eller tigger på gata utenfor butikker og kjøpesentre, kan det oppstå konflikter mellom eiere, publikum og de som står utenfor. Da hender det at politiet blir tilkalt.
– Da er det vår oppgave å foreta en skjønnsmessig vurdering av situasjonen, basert på vitneutsagn. Å finne konstruktive løsninger med gjensidig tilpasning er det beste, sier Mannes.

Politiet har deltatt i flere møter med kommunen og næringsdrivende i byen, og understreket at tigging er en lovlig aktivitet i Norge. Tiggere og selgere av blader har lov til å oppholde seg på gata og foran inngangspartier dersom de ikke er til hinder eller opptrer aggressivt og pågående.

– Jeg vet at enkelte har opplevd å bli jagd vekk, men jeg håper det er bedre nå. Mange har faktisk trodd at de ikke har hatt lov til å stå der. Enkelte har opplevd situasjoner hvor de har blitt truet og trakassert og det skaper uro i miljøet. Men vi har færre situasjoner hvor politiet blir kontaktet nå enn tidligere, sier politisjef Mannes.

– Tror du det er en reell nedgang i konflikter, eller blir de tilreisende redde og velger å gå når de blir «truet» med at politiet tilkalles?

– Jeg håper det er færre situasjoner nå og at det ikke er en resignasjon. At det er en gjensidig tilpasning mellom de næringsdrivende og de tilreisende. «Asfalt»-selgerne blir tatt positivt imot, og de som selger «Folk er folk» gjør det samme, og burde tas imot på samme måte, mener politisjef Edgar Mannes.
(Asfalt er magasinet som selges av rusmisbrukere i Rogaland. Red.anm.)
– Det handler om å skaffe seg midler på en respektabel måte, poengterer Mannes.

To NOVA-forskere, Ada Engebrigtsen og Are Vegard Haug, kom ut med en rapport i 2018 med tittelen «Evaluering av tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger».
Her følger noen av konklusjonene fra rapporten:

Det tilbys overnatting for tilreisende fattige EØS-borgere i syv byer i Norge (2018).
I Oslo, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Haugesund, Tønsberg og Drammen.

Tiltakene drives av flere ulike humanitære organisasjoner: Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Caritas, Robin Hood Huset, Kristiansand kommune og «Fra Tiggerkopp».

Det finnes mer enn bare overnatting i noen byer og alle tilbudene støttes økonomisk av staten, som forvaltes av Justis- og Beredskapsdepartementet.

Helsesituasjonen
Behovet for akutt helsehjelp både for psykiske og fysiske plager er omfattende. I Oslo driver Kirkens Bymisjon et legesenter for papirløse innvandrere. Senteret tar imot og behandler målgruppen for helseplager, men finnes bare i Oslo.
I de øvrige byene tilbys helsehjelp ved noen av tiltakene og ved sykehusene når tilstanden er akutt, men dette er ikke permanente ordninger og det ser ut til å være opp til den enkelte avdeling eller lege om de tar imot EØS-borgere.
Her bør myndighetene klargjøre regelverket som gjelder målgruppen.

Arbeid og veiledning
Det er et stort og udekket behov for arbeid som er tilpasset målgruppens situasjon i Norge og hjemlandet. Dette bør utredes grundig og alle instanser i arbeidslivet bør involveres.

Veiledning for arbeidslivet tilbys først og fremst gjennom Caritas i Bergen og Oslo, samt Robin Hood Huset i Bergen. Disse tiltakene er spesielt rettet mot arbeidslivet. Caritas retter seg først og fremst mot EØS-borgere som kommer for å arbeide og har dokumentert arbeidserfaring, mens Robin Hood Huset har et bredere tilbud med bl.a. matservering, klesutdeling og rådgiving. Begge tiltakene tilbyr norskundervisning.
Vår vurdering er at Robin Hood Huset har utviklet den mest hensiktsmessige modellen for målgruppen.

Bedre for alle
Basert på intervju og rapporter er vår vurdering at de humanitære tiltakene (overnatting og sanitær) bedrer brukernes generelle livssituasjon i Norge og i tillegg har flere gode effekter for samfunnet. Det meldes om  mindre offentlig søppel, mindre samling av folk på enkelte steder, mindre ulovlig overnatting ute. Tilbudet når både kvinner og menn. Politi og kommune mener at det gir bedre oversikt og kontroll. 
Det tyder på at tiltakene ikke i seg selv opprettholder tigging.
Et viktig moment  er at mange av  dem har få alternativer til tigging for å tjene til livets opphold.

Kilde: Novarapporten nevnt først i saken. 

Roma, sigøynere, tatere. De stammer opprinnelig fra India, men kom til Norge og Europa på ulike tidspunkt. Opprinnelsen ble oppdaget på grunn av språket, romani eller romanes. Rom betyr menneske på romani. De har mange dialekter og varianter av språket over hele Europa, men det de har mest til felles er diskrimineringen, stigmatiseringen og kriminaliseringen.
Are Vegard Haug er forsker ved Nova, og publiserte i 2016 en studie sammen med Hilde Salte om medias dekning av tilreisende romfolk i Norge: «En kamp om sannhet?»

- Jeg gikk gjennom rundt 18 000 artikler i ulike medier, for å finne ut hva fyller vi begrepet «romfolk» med. Resultatet overrasket. Det var en dehumanisering av mennesker uten like. Det minnet om måten nazistene omtalte jøder på. Vi kaller 2012 for «The summer of Shame», sier Are Vegard Haug.

- I 2012 gikk Oslos visepolitimester ut og sa at det var 2000 tiggere i Oslo, og at de forventet en dobling neste år. Det gikk et helt år før Dagbladet fikk avklart at det riktige tallet, ifølge Frelsesarmeens tellinger, var mellom 300 og 400.
- Politiet satte fram en alvorlig påstand de ikke hadde belegg for. Det tok et helt år før de måtte dementere tallet, sier Haug.
Skaden var allerede skjedd. Begreper som «tiggerinvasjon» florerte i mediene.

Problemet er generaliseringer. Han viser til noen eksempler: I VGs side 2 leder og kommentar 27. juli 2009 fant han dette:
«Kriminelle tiggere: Det kan dokumenteres at tiggervirksomheten er som et tannhjul i et større internasjonalt maskineri, bygget opp av utenlandske bander på besøk i Norge.»

«Hvitvasking: De er mulitikriminelle. De beveger seg raskt fra sted til sted, fra nord i landet til de sydligste byene. De sitter på gaten som tiggere iført fattigslige klær. De spaner i boligområder på jakt etter passende innbruddsobjekter. De slår til mens du sover. De titter deg over skulderen for å se pinkoden. De stjeler, ja om nødvendig, slår de deg ned, for å få tak i lommeboken. De tømmer bankkontoen før du i det hele tatt har merket at bankkortet ditt er forsvunnet».

De er altså romfolk, i denne sammenhengen. I mai samme år siterer Aftenposten politiet og skriver: «Tiggere er skalkeskjul for krimhandlinger. Rumenske tiggere som spiller trekkspill og selger roser er skalkeskjul for organisert kriminalitet og hvitvasking…».

TV2.no var også opptatt av tiggerinvasjonen politiet snakket om i 2012.:
«Politiet maktesløse overfor tiggerinvasjonen i Oslo».

- Gjennom en rekke artikler i norske medier ble romfolk framstilt som en invasjon av kriminelle, hundespisende, smittefarlige mennesker, sier Haug.

Frps Siv Jensen brukte sterke ord om romleiren på Årvoll i Oslo. 15.juli 2012. TV2.no:
«Send dem ut. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Frp-leder Siv Jensen. Regjeringen kan iverksette tiltak og sette opp busser og uttransportere rumenerne nå øyeblikkelig, fortsetter Jensen.
- Deportasjon? (spør journalisten)
 – Ja, for det er mennesker som ikke kan forsørge seg selv som begår kriminelle handlinger. Alle som følger med (…) ser hva som foregår. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Jensen.»

Det har tatt mange år å snu oppfatningen av roma i Norge.
Etter flere forskningsrapporter som slo tilbake mot påstandene om organisert kriminalitet, og at de fattige oftest er fattige familier som forsøker å skaffe seg et levebrød, er stemningen annerledes i dag.

- Men romfolk stigmatiseres og diskrimineres fortsatt. Diskusjonen har dempet seg blant politikerne og media er mer forsiktig, presis og balansert i sin fremstilling. Jeg vil berømme organisasjoner som Kirkens Bymisjon og enkeltpersoner i kultur-Norge som har bidratt til en holdningsendring. Likevel er det grunnleggende prinsipper som «likhet for loven» som brytes, mener Are Vegard Haug.

- Dersom jeg hadde nasket med meg en sjokolade eller tatt noe fra en søppelkontainer, ville jeg kanskje fått en bot. Er du fattig tilreisende EØS-borger, blir du arrestert, får bot, og blir sendt ut av landet for to år. Det står ikke i forhold til forseelsen. Straffen skal være forholdsmessig. De er EØS-borgere. Måten dette praktiseres på bryter med grunnleggende liberale rettigheter i en rettsstat, avslutter Novaforsker Are Vegard Haug.